Informasjon på reisen

Når man er ute å reise på Interrail trenger man informasjon. På denne reisen til Italia har det vært stor forskjell på disse tjenestene fra by til by. Fra veldig god turistinformasjon i byen Bari. Her ligger en god informasjonskiosk rett utenfor jernbanestasjonen, til ganske vanskelig å få noen informasjon i det hele i byen Reggio de Calabria. Her virket det som de ansatte i informasjonskiosken til Trainitalia synes de vokste ovenfor sine arbeidskolegaer når de ristet på hode når jeg spurte om det fantes et hotell i nærheten. Nå er det jo ikke uvanlig at tilnærmet monopolbedrifter er forsiktige med hotellvalg for reisende. Dette kan jo være konkurransevridende. Trainitalia er også sparsomme med å nevne at det kanskje finnes selskaper som konkurrerer med dem. Jeg spurte på Campo Mar Stasjonen i Firenze om det gikk tog nordover til Tyskland. I flg dem gikk det bare nattog den veien. Men da jeg tok kontakt med slektninger i Norditalia anbefalte de å sjekk Deutche Bahn. Det viste seg at de hadde flere tog hver dag nordover. Nå får man jo mye hjelp og informasjon av medreisende. Dette er både koselig og nødvendig.

Sassi og Trulli

Sassi er uthugde huler i fjellet i landsdelen Basilicata langt sør i Italia. Disse hulene startet man å hugge ut så langt tilbake som for 7000 år siden. Senere er det blitt kombinasjoner av huler og påbygde steinhus utenfor hulen. I gamle dager var det fattige mennesker som budde i disse uthugde boligene. Det var mye alvorlige sykdommer i områdene.
Jeg reiste til byen Matera for å se disse hulene. For å komme dit tok jeg den smalsporede jernbanen som selskapet Ferrovie Appulo Lucane driver med utgangspunkt i byen Bari. Lang linjen så jeg også små steinhus, de såkalte trulli. Dette er små runde steinhus bygd uten bindemiddel. Flest slike finner man lenger sør, rundt byen Alberobello.

På reise med cøliaki

Det er noen praktiske problem å ikke tåle gluten når du er ute på tur. Denne gang var jeg i Italia. Der har de masse god mat som pasta og pizza jeg må holde meg vekk fra. For å si om problemet når jeg skal spise har jeg hentet ut Norges Cøliakiforenings, matråd på reisen - på forskjellige språk fra nettet (http://www.ncf.no/) Dessverre er denne oppskriften svært omstendlig, derfor har jeg skrevet ut bare 1. avsnitt fra oppskriftene. Dette synes å gi god nok informasjon til de spisestedene jeg besøker. Skal hele oppskriften brukes er den vel best egnet hvis du skal ligge på et sted i lang tid.
Produkter uten gluten fås i Italia lettest i apotek "Farmacia", tror jeg. I Tyskland bør man oppsøke en helsekostforretning f.eks Vitalia.

Energi

Når man reiser rundt med tog har man god tid til å følge med på om det skjer endringer rundt bruk av energi i andre land. I Italia synes det ikke å hende så mye, jeg så noen vindmøller og ett sted så jeg et anlegg for solfangere. Ellers la jeg merke til at i de bratte og eldgamle gatene i byen Assisi ble det lagt ned grove isolerte vannrør, sannsynligvis for å koble området til et fjernvarmeanlegg.
I Tyskland, sør i landet så jeg et kjempestort anlegg med solfangere. Ellers er det mange vindmøller å se opp mot danskegrensa. Noe som ikke var så positivt var at jeg på fjernsyn så at de utvidet områder for uttak av brunkull nær München.

Klesdrakt i Italia.

Italienerne er pene i tøyet. Voksne menn bruker svært ofte dress. Nå i mars er det vinter og vinterklær brukes.

Tur til Italia 2011

Var på tur til Italia i mars 2011. Jeg hadde tidligere ikke vært sør i Italia. Jeg ønsket å se Roma, de kuperte landskapene rundt Firenze, samt noe av den sørlige delen av landet. Jeg reiste med fly til Milano. Etter besøk hos slektninger i Verona la jeg i vei med toget sørover til Firenze og Roma. En slektning hadde bestillt hotell i Roma for meg. Dette lå ved plassen Campo de Fiori, nær til mange av severdighetene.

Ferden gikk så sørover på vestsiden av landet til byen Reggio di Calabria, så videre rundt "støvelen" til havnebyen Taranto og opp til Bari på østsiden. Det var vårlig her i sør, med appelsiner på buskene og epletrærne stod allerede med fine blomster. En ulempe var at få snakket engelsk her. Jeg tok en avstikker til byen Matera, en by hvor husene fra begynnelsen var hugget inn i berget. Videre mot nord mot byen Ancona, her var det mange anlegg for turisme. Neste stopp var byen Assisi, byen hvor blant annet Frans av Assisi kom fra. Var å så freskene i den underste kirken i Basilica di San Francesco. I Italia feired de 150-årsdagen for rikets samling, men det var ikke som hjemme på 17.mai.

Etter overnatting hos slektningene i Veriona gikk ferden så hjem med toget.