Tur Cuba november 2015

Tur til Cuba november 2015. Turen ble kjøpt av det danske reisebyrået C&C Travel. Turen går i tiden 13. til 29. november med avreise fra Kjøbenhavn. I tillegg kommer turen Mysen – Kjøbenhavn som tas med buss. Reisen går via Toronto i Canada, på hjemturen mellomlandes det også i London. På Cuba besøkes Havana, både den gamle, Vieja og den nye bydelen, Vedado.

Foruten hovedstaden ble Vinalesdalen i den vestre delen av landet, samt byene Cienfuegos og Trinidad i den sentrale delen av landet besøkt.

Første delen av besøket var gamlebyen i Havanna. Dette var en fin gammel by, men økonomien på Cuba er ikke god så det gjennstår mye arbeid med restaurering før byen framstår som ferdig. Jeg budde privat, eller skal vi si på B&B på hele turen. Her i gamlebyen budde jeg hos Martha Rodriges Maney.

Jeg hadde problem med varmen på dagene. Temperaturen var 32 – 34 grader og det var i meste laget for meg.

Landsbyen Vinales har ca 3000 innbyggere og ligger i et landbruksområde. Trekkraften i landbruket syntes nok ofte å være okser. Det fantes traktorer, de fleste var Belaruser men også nyere traktorer som jeg tror var kinesiske. Hestene jeg så var mest ponnier på høyde med fjordinger, men lettere slik at de nok bare kunne brukes som ridehest eller til lettere trekkoppgaver. Her budde jeg i Casa Los Cosmitos.

Byen Cienfuegos er provinshovedstad i provinsen med samme navn. Byen har 125 000 innbyggere og er en industriby. Jeg bodde hos en familie i Hostel Ivelise Y Jacobo. Mannen i huset hadde vært i Sverige i opplæring i Asea Brown Boveri. Han pratet engelsk, noe som ikke var vanlig på Cuba.

Neste by var Trinidad, en typisk turistby med ca 50 000 innbyggere og på Unescos verdenarvliste. Byen ble grunnlagt av Diego Velazques allered i 1514. Jeg bodde på 2 steder her, begge i gata Jose Marti, først hos Maytta Marin Calderon og de neste 3 nettene i hos Fidel Claro y Santiago Escobar.

Reiste så tilbake til Havana. Jeg var nå 3 dager i den nye bydelen, hos Marisela.

Sistre overnatting var tilbake hos Martha i gamlebyen.

Biltur til Alsace og Tyskland i mars 2015. Kjørte gjennom Sverige og ferget til Danmark fra Helsingborg. Ferget til Tyskland fra Rødby. Kjørte de store motorveiene A1, A7 og A5 gjennom Hamburg, Hannover, Kassel og noe forbi Karlsroe til Rastatt hvor det ble ferget over Rhinen til Frankrike.

En av byportene i den lille landsbyen Dambach la ville i Alsace.
I Alsace oppholdt jeg med noe i den lille landsbyen Dambach-la-Ville. Var innom byene Obernai, Strasbourg, Selestat, Mullhause og Colmar.
Kjørte nordover noe lenger øst, i det som tidligere var Øst-Tyskland.
Var også innom det jeg vil kalle turistfeller, Ribeauville i Alsace og Rothenburg ob der Tauber i Tyskland. Begge er gamle landsbyer med ringmurer og en masse turister selv i mars.
Veidekkene var mye slitt på de store motorveiene jeg kjørte sørover, mens de mindre motorveiene jeg kjørte nordover var nye og med langt mindre trafikk.
Jeg kom fram til Østersjøen i Wismar, tok så veien hjem noenlunde samme vei jeg kjørte ned.

Tur til Island 2014

Det ble sein tur i år. Reiste på 1 ukestur til Island 21. oktober 2014.
Jeg ventet skiftende vær, med mye vind og vått vær. Og været var skiftende, men jeg var vel heldig. Det var snø første dagen, men neste dag var langt mildere med regn og vind slik at snøen forsvant. Senere ble det litt kaldere, klart og hele tiden litt vind.
Jeg tok inn på et B&B nær en av innfartsveiene til Reykjavik. Der var det enkelt å ta bussen til sentrum. På flyet fra Gardemoen var jeg blitt advart litt om at det ikke var verd pengene å reise til Den Blå Lagune. I stedet besøkte jeg 2 av byens badeanlegg. Der fant jeg islendingene. En mor med en liten datter fortalte at det har vanlig at barna kunne svømme når de begynte på skolen.
Jeg var kun på en arrangert tur. Den gikk til Gullfoss, Geysir og plassen for det første Allting. Dette var også nær der den amerikanske og den europeiske grunnplaten støter sammen.
På turen var vi også innom et gartneri. De drev med tomater, til pollinering brukte de humler importert fra  Belgia.
Reykjavik har et greit bykort som dekker alle bybusser, inngang til museer og badeanlegg. Når det gjelder mat er det tryggeste valget å holde seg til de vanligste islandske rettene som er all slags fisk og lammekjøtt. Den mest spesielle fiskerestauranten jeg besøkte var The Sea Baron (Seagreifinn) i Geirsgt 8. Lite lokale, 3 - 4 langbord og stoler av sildetønner, men god fisk.

Ford mod T - 1919.

Til denne bilen har jeg ratt og en rustet frontlykt. Kan selges.

Kommunal økonomi - om "økonomisk rapport"

Dette er navnet på 2 rapporter - Økonomisk rapport, drift og Økonomisk rapport, investering. Rapportene er obligatoriske som regnskapsrapporter. Der brukes de av administrasjonen til å framstille nøkkeltall og dermed også til sammenlikninger med andre kommuners regnskaper. Dessuten i en viss grad til sammenligninger med private regnskap.
Ellers er rapporetene et viktig verktøy for bokholder og revisor til avstemminger.

Disse rapportene er ikke budsjettrapporter.
I budsjettforskriften § 12 heter det" Kommunen og fylkeskommunen skal utarbeide økonomiske oversikter over typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, samt utgifter, utbetalinger og avsetninger. De økonomiske oversiktene skal bygge på de samme forutsetningene som det vedtatte årsbudsjett og de vedtatte særbudsjetter.

Min komm.: Siste setning viser at disse rapporter først skal framstilles når kommunebudsjettet er vedtatt.
Disse rapportene kan brukes til å regne ut nøkkeltall, og dermed gis mulighet til å sammenlikne med andre regnskap. Noe av det vanligste nøkkeltallet er: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt.
Ellers er min mening at dette er rapporter som er svært vanskelige for folk som ikke daglig arbeider med disse tallene. Det du eventuellt kunne finne ut fra dem er kommunens utvikling av de forskjellige typer av inntekter/utgifter osv. hvis rapportene omfatter flere/mange år.

Kommunal økonomi - om investeringsbudsjett

Også investeringsbudsjettet består av 2 budsjettskjemaer. 2 A- og 2 B Investeringsbudsjett.

NB. I KOMMUNER FØRES INVESTERINGENE I ET EGET "RESULTATREGNSKAP". I PRIVATE REGNSKAPER (ETTER REGNSKAPSLOVEN) FØRES INVESTERINGENE DIREKTE I BALANSEREGNSKAPET.

I skjema 2 A er alle deler fastsatt i budsjettforskriften, mens i skjema 2 B (som bare er en spesifikasjon av linje 1 i skjema 2 A)  føres etter investeringsrammer (på samme vis som 2 A) eller prosjektinndelt etter kommunestyrets vedtak.

2 A Investeringsbudsjett:
Linje 1 Investeringer i anleggsmidler, l 2 Utlån og forskutteringer,
l 3 Avdrag på lån, l 4 Avsetninger. Disse 4 linjene summeres opp i linje 5 Årets finansieringsbehov.
l 6 Finansieres slik: l 7 Bruk av lånemidler, l 8 Inntekt fra salg av anleggsmidler
l 9 Tilskudd til investeringer, l 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner, l 11 Andre inntekter.
Linjene 7 - 11 summeres i linje12 Sum ekstern finansiering.
L 13 Overført fra driftsbudsjettet, l 14 Bruk av avsetninger.
Linjene 12 - 14 summeres i linje 15 Sum finansiering.
Linjen 16 gir Udekket eller udisponert. I budsjettet skal denne nå vise 0 (være i balanse).

2 B Investeringsbudsjett:
Dette skjemaet er kun en spesifisering av linje 1 i skjema 2 A over. (Viser hva politikkerne har bestemt å utføre av investeringer i budsjettåret.)
Legg merke til at også investeringbudsjettet gjelder kun ett år.

I tillegg til budsjettsforskriften finnes også "Veileder. Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet". Denne ble utgitt av kommunal- og regionaldepartementet i 2011.

Kommunal økonomi - om driftsbudsjettet.

Driftsbudsjettet består av budsjettskjemaene 1 A og 1 B.

1 A følger helt oppsatt plan fra budsjettforskriften.
Her finner vi først "Frie inntekter" fordelt på linjene:
1 Skatt på inntekt og formue (m obl note), 2 Ordinært rammetilskudd (m obl note),
3 Skatt på eiendom, 4 Andre direkte og indirekte skatter (m obl note),
5 Andre generelle statstilskudd (m obl note).
Disse 5 linjene summeres opp i linje 6 Frie disponible inntekter.
Deretter følger 3 linjer som angår finans.
7 Renteinntekter og utbytte (m obl note) 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
9 Avdrag på lån (Utregning av pliktig avdrag etter KL § 50 i note eller forklart i teksten)
Disse 3 linjene summeres opp i linje 10 Netto finansinntekt/-utgift.
Så følger avsetningene:
11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk, 12 Til ubundne avsetninger
13 Til bundne avsetninger (m obl note), 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk,
15 Bruk av ubundne avsetninger, 16 Bruk av bundne avsetninger (m obl note),
Disse 6 linjene summeres opp i linje 17 Netto avsetninger
I linje 18 finner vi overført til investeringsbudsjettet
Ved å summere de nevnte sumlinjene (l. 6, 10, 17 og 18) kommer vi fram til
Linje 19 Til fordeling drift
Linje 20 Sum fordelt til drift (inneholder overført sum fra skjema 1 B)
Er linje 19 og 20 like har vi et budsjett i balanse.

Skjema 1 B. Det er her budsjettrammene fordeles. Dvs til hvem og hvor mye her enhet/virksomhet skal tilgodeses. Oppsettet står kommunestyret selv for. De bestemmer selv detaljgraden. Her mener jeg at inndelingen skal være i overenstemmelse med kommunens vedtatte delegasjonsreglement. Som eksempel velger jeg her 4 kostnadssteder og delegert så langt KL tillater kommunestyret å delegere (netto rammer)
Linje 1 ramme for administrasjon/politikk, 2 skole, 3 omsorg og 4 teknikk. Summeres og overføres linje20 i skjema 1 A.
Vi har nå et fullstendig driftsbudsjett.