Kommunal økonomi - om "økonomisk rapport"

Dette er navnet på 2 rapporter - Økonomisk rapport, drift og Økonomisk rapport, investering. Rapportene er obligatoriske som regnskapsrapporter. Der brukes de av administrasjonen til å framstille nøkkeltall og dermed også til sammenlikninger med andre kommuners regnskaper. Dessuten i en viss grad til sammenligninger med private regnskap.
Ellers er rapporetene et viktig verktøy for bokholder og revisor til avstemminger.

Disse rapportene er ikke budsjettrapporter.
I budsjettforskriften § 12 heter det" Kommunen og fylkeskommunen skal utarbeide økonomiske oversikter over typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, samt utgifter, utbetalinger og avsetninger. De økonomiske oversiktene skal bygge på de samme forutsetningene som det vedtatte årsbudsjett og de vedtatte særbudsjetter.

Min komm.: Siste setning viser at disse rapporter først skal framstilles når kommunebudsjettet er vedtatt.
Disse rapportene kan brukes til å regne ut nøkkeltall, og dermed gis mulighet til å sammenlikne med andre regnskap. Noe av det vanligste nøkkeltallet er: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt.
Ellers er min mening at dette er rapporter som er svært vanskelige for folk som ikke daglig arbeider med disse tallene. Det du eventuellt kunne finne ut fra dem er kommunens utvikling av de forskjellige typer av inntekter/utgifter osv. hvis rapportene omfatter flere/mange år.

Kommunal økonomi - om investeringsbudsjett

Også investeringsbudsjettet består av 2 budsjettskjemaer. 2 A- og 2 B Investeringsbudsjett.

NB. I KOMMUNER FØRES INVESTERINGENE I ET EGET "RESULTATREGNSKAP". I PRIVATE REGNSKAPER (ETTER REGNSKAPSLOVEN) FØRES INVESTERINGENE DIREKTE I BALANSEREGNSKAPET.

I skjema 2 A er alle deler fastsatt i budsjettforskriften, mens i skjema 2 B (som bare er en spesifikasjon av linje 1 i skjema 2 A)  føres etter investeringsrammer (på samme vis som 2 A) eller prosjektinndelt etter kommunestyrets vedtak.

2 A Investeringsbudsjett:
Linje 1 Investeringer i anleggsmidler, l 2 Utlån og forskutteringer,
l 3 Avdrag på lån, l 4 Avsetninger. Disse 4 linjene summeres opp i linje 5 Årets finansieringsbehov.
l 6 Finansieres slik: l 7 Bruk av lånemidler, l 8 Inntekt fra salg av anleggsmidler
l 9 Tilskudd til investeringer, l 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner, l 11 Andre inntekter.
Linjene 7 - 11 summeres i linje12 Sum ekstern finansiering.
L 13 Overført fra driftsbudsjettet, l 14 Bruk av avsetninger.
Linjene 12 - 14 summeres i linje 15 Sum finansiering.
Linjen 16 gir Udekket eller udisponert. I budsjettet skal denne nå vise 0 (være i balanse).

2 B Investeringsbudsjett:
Dette skjemaet er kun en spesifisering av linje 1 i skjema 2 A over. (Viser hva politikkerne har bestemt å utføre av investeringer i budsjettåret.)
Legg merke til at også investeringbudsjettet gjelder kun ett år.

I tillegg til budsjettsforskriften finnes også "Veileder. Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet". Denne ble utgitt av kommunal- og regionaldepartementet i 2011.

Kommunal økonomi - om driftsbudsjettet.

Driftsbudsjettet består av budsjettskjemaene 1 A og 1 B.

1 A følger helt oppsatt plan fra budsjettforskriften.
Her finner vi først "Frie inntekter" fordelt på linjene:
1 Skatt på inntekt og formue (m obl note), 2 Ordinært rammetilskudd (m obl note),
3 Skatt på eiendom, 4 Andre direkte og indirekte skatter (m obl note),
5 Andre generelle statstilskudd (m obl note).
Disse 5 linjene summeres opp i linje 6 Frie disponible inntekter.
Deretter følger 3 linjer som angår finans.
7 Renteinntekter og utbytte (m obl note) 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
9 Avdrag på lån (Utregning av pliktig avdrag etter KL § 50 i note eller forklart i teksten)
Disse 3 linjene summeres opp i linje 10 Netto finansinntekt/-utgift.
Så følger avsetningene:
11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk, 12 Til ubundne avsetninger
13 Til bundne avsetninger (m obl note), 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk,
15 Bruk av ubundne avsetninger, 16 Bruk av bundne avsetninger (m obl note),
Disse 6 linjene summeres opp i linje 17 Netto avsetninger
I linje 18 finner vi overført til investeringsbudsjettet
Ved å summere de nevnte sumlinjene (l. 6, 10, 17 og 18) kommer vi fram til
Linje 19 Til fordeling drift
Linje 20 Sum fordelt til drift (inneholder overført sum fra skjema 1 B)
Er linje 19 og 20 like har vi et budsjett i balanse.

Skjema 1 B. Det er her budsjettrammene fordeles. Dvs til hvem og hvor mye her enhet/virksomhet skal tilgodeses. Oppsettet står kommunestyret selv for. De bestemmer selv detaljgraden. Her mener jeg at inndelingen skal være i overenstemmelse med kommunens vedtatte delegasjonsreglement. Som eksempel velger jeg her 4 kostnadssteder og delegert så langt KL tillater kommunestyret å delegere (netto rammer)
Linje 1 ramme for administrasjon/politikk, 2 skole, 3 omsorg og 4 teknikk. Summeres og overføres linje20 i skjema 1 A.
Vi har nå et fullstendig driftsbudsjett.

Kommunal økonomi - om budsjettet.

Kommunens årsbudsjettet er en av de viktigste planene i kommunen.

Om årsbudsjettet sier kommuneloven (KL) i §§ 45 og 46.

§ 45, 2 - Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette...
Min kom. - vær obs på «kommunestyret selv» - denne kombinasjonen finnes flere steder i Kommuneloven og betyr at her kan kommunestyret ikke delegere til andre.
Fra § 46, merk - Bindende plan, Omfatte hele kommunens virksomhet, Realistisk, Stilt opp på en oversiktlig måte, En driftsdel og en investeringsdel, Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger, Det kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår.
Det er utarbeidet forskrift for budsjettet.

"Tallbudsjettet" består av 4 obligatoriske, enkle skjemaer. To gjelder driftsbudsjett - 1 A- og 1 B Driftsbudsjett. Det er også 2 skjemaer for investeringsbudsjettet - 2 A- og 2 B Investeringsbudsjett.

1 A skjemaet skiller seg fra de andre ved at det her er krav til forklaring, såkalte noter til mange av tallene.

Min kommentar: Det jeg skriver om er det budsjettet kommunestyret selv må vedta. Alt skal altså budsjetteres. Men dette er ikke noe delatbudsjett. Husk at budsjettet gjelder kommunen, "andres" tall skal ikke med her. Det finnes dog et par unntak. Kirken - her føres både den driften som kommunen utfører for kirken og det er også anledning til å ta inn kirkens investeringer i kommunebudsjett/regnskap. Husk da klare avtaler.
I tillegg driver kommunen en type bankvirksomhet (Startlån).
Det er viktig at man bruker de samme betegnelser som lov og forskrift bruker. Dette for å vite hva man snakker om.
Jeg kommer tilbake til de enkelte skjemaer i senere innlegg.