Hjemmelshavere - Gårdshistoriebok Eidsberg

Noen fritidsaktividiteter skal man ha. Etter jeg ble pensjonist ble innsamling av opplysninger til gårdshistoriebok for min kommune, Eidsberg, en av mine fritidssysler. Det gjelder kun enkle opplysninger om beliggenhet og jordsmonn, som jeg skal levere videre til forfatteren. Jeg står ganske fritt hvordan dette utføres og hva jeg tar med utover overnevnte. Jeg begynte i nordre Trømborg. Fort fant jeg ut at jeg ikke var nok kjent i Trømborg, og derfor fikk jeg hjelp av Petter Opsahl som kjenner denne delen av bygda godt.

Ganske snart begynte vi å finne feil. Slike kunne være at det var flere bruksnummer, kanskje også flere gårdsnummer på ett gårdsbruk. Ved eiendomsoverdragelser/salg er det lett å glemme dette og tro at det er kun ett nr, med den følge at man ikke får skjøte på eiendommens alle nummerene.

Etter som vi kom nordover i Trømborg ble det klart at alle bruksnummer burde gjennomgås, ikke bare gårdsbrukene.

Når alle gårds-/bruksnummer blir gjennomgått dukker en ny type feil/mangel opp. Dette er personer som sitter i uskiftet bo, og som ikke kjenner til at de må søke om å få overført hjemmelen på fast eiendom. (Jeg legger inn framgangsmåte i nytt innlegg.) Å eie en eiendom uten å ha skjøte gir klare begrensninger i eierskapet, f.eks ved mulighet for ta opp pantelån på eiendommen og problem ved salg.

Nå var turen kommet til Hærland. Her pågår utbygging av ny E 18, noe som gir store omvelt-inger i eiendomsmassen.

Arbeidet utføres ved sammeligninger av flere matrikler, utskrifter av kart fra nett, for så å få hjemmelshaverne bekreftet av kommunen.

Været og værtegn i Skottland

Det regnet litt hver dag jeg var i Skottland. Det er kanskje normalt for en engelskmann fortalte om et værtegn. "Kan du se over sjøen, blir det regn. Kan du ikke se over sjøen, regner det allerede."

Uvanlig sport

Ved Lock Ness så jeg noen sportsplasser som var uvanlige for meg. Den ene var en bane som lignet en fotballbane i størrelse, men hvor målene var smalere. Jeg spurte en eldre kar der om hva dette var og han fortalte at dette ble brukt til shinty. Dette er en sport som stort sett spilles i høilandet i Skottland, og er en form for utebandy på grass.
Rett ved denne banen så jeg en annen bane. Her var grasset veldig tett og nyklippet, nærmest nyfrisert. Denne banen var for lawn-bowls, som er en variant i boule-familien. Banen var ca 25 x 25 m. I stedet for runde kuler brukes kuler som er noe plattrykte, og banen har altså grassdekke. Jeg antar at dette er en vanskelig variant.

Fra "Den keltiske tiger" til finanskrisa.

Fra 90-årene til noe over 2000 var det en rivende utvikling i Irland, og i Dublin ble det bygget en rekke praktbygg i stål og betong slik bildet til venstre fra City i Dublin viser. Begrepet "Den keltiske tiger" ble brukt om denne perioden. Mye av den gamle boligbebyggelsen ble revet (b i midten fra nord i Dublin) og nye boliger kom opp (b høire). Så kom finanskrisa, det ble vanskelig å låne penger. Folk fikk ikke råd til å flytte inn i de nye boligene og de står nærmest som spøkelsesbyer. På høyre bildet ses mange knuste vinduer i de nye bygningene.

Landskap i høylandet Skottland og noe om vilt.

Landskapet kan ligne noe på Norge, men det er viere og lavere. Dessuten har området sannsynligvis en lavere årstemperatur enn hos oss. Det finnes ville planter som er hageplanter hos oss. Langs jernbanen finnes det også mye av en gul busk, de kaller Broom. Den tror jeg ikke vi har. Lengst nord mot Inverness finnes både gran og furuskog. Mye av denne er tydelig plantet. Det virker som det er lite ettersyn av skogen med mye nedfalte trær. Dette manglende ettersynet kan ha å gjøre med at marken i Skottland skal være eid av svært få.
Langs linjen har jeg sett en del rådyr. Et sted så jeg en stor bøling hjort. Dette var noe et oppdrett. I området rundt Inverness er det mye kaniner.
alle husene jeg har sett er av stein.

Reise med søliaki/glutenallergi i Irland/Skottland

Det er vanskelig med mat når du er ute å reiser og har dette problemet. Jeg forbereder meg med å ta ut en oversettelse av en forklaring om problemet som Norske Cøliakiforeningen har på mange språk på sin hjemmeside, www.ncf.no Dessverre kan den være noe omfattende når man bare reiser rundt å sjelden spiser mer enn ett måltid på hvert spisested. En løsning kan være å bare bruke 1. avsnitt av forklaringen.
Ellers tar jeg med meg en pakke ferdig oppskåret brød, samt noe knekkebrød slik at jeg kan ta dette med meg til frokost. Middag er ofte lettere, her gjelder det å holde seg vekk fra sauser jevnet med hvetemel og kjøtt/fisk som er snudd i mel før steking.
Det er ofte mellomåltidet som er det største problemet.
I Irland og Skottland (og England) har det store matvareselgere Tesco en del glutenfrie varer. Tesco har også ofte butikker inne i byene. Ellers er det helsekostforretninger som er reddningen.

Pengesedler i Storbritania

Noe jeg ikke var klar over tidligere var at både Nordirland og Skottland har sine egne pengesedler, som skiller seg fra de engelske. Det skal være vanskelig å bruke disse utenfor grensene.
Myntene er felles.

Påkledning Irland/Skottland

Mange menn går kledd i dress. Jeg antar at det brukes slips når man jobber på kontor her. Ellers i byblide varierer det mye. Noe av det jeg merker meg er at mange godt voksne damer går kledd som unge piker.

Tur til Irland og Skottland juni 2011

Jeg hadde ikke vært i annet enn England på de britiske øyene. Det var derfor naturlig å reise både til Irland og Skottland denne gangen. Jeg tok fly til Dublin 29. mai og tilbake fra Edinburg 10. juni. For å komme rundt hadde jeg kjøpt en fem dagers Interrailbillett.
Folk var over alt gjestfrie og det var lettere å ta seg fra her enn mange andre steder jeg har besøkt. En god grunn til dette var at det var ikke vanskelig å kommunesere med folk her, selv om folk nok snakker litt vanskelig i Skottland.
I Dublin så jeg eksempel på den finansielle krisen, nær hotellet jeg tok inn på var det sannert gammel bebyggelse og bygget nye fine leiligheter. Mange av disse sto tomme, folk hadde vel ikke råd til å kjøpe eller leie seg inn. Pøbel hadde knust en rekke ruter og det så ikke så bra ut.
I hele området jeg reiste gjennom var det mye ledige leiligheter og forretningslokaler.
Irland var virkelig en grønn øy med mye landbruk. Jeg reiste med buss til Drogheda en liten by nord for Dublin og med tog til Londonderry og tilbake til Belfast. Det er ikke mye forskjell på Irland og Nordirland. Jeg snakket med et italiensk par på toget til Belfast. Han var i England hvor han laget Parmasanost utenfor Brigthon. Han mente at resultatet ble bedre enn den italienske, noe som skyldes at kuene gikk mye ute i England mente han. Jeg deltok i en ok byvandring i Dublin.
Sør for Londonderry var et område som var svært flatt. Det ble dyrket korn og poteter her. I tillegg ble det dyrket plen på store områder.
Belfast er tydelig mindre enn Dublin men har mange gamle fine bygninger. Moral står sterkt. Jeg så abortmotstandere med ikke pent bilder utenfor en klinikk. Ellers var det vakter som passet på at det ikke forekom usømmeligheter i parkene, dvs at jentene ikke viste for mye av skuldrene når de solte seg.

Det er fortsatt et stort skipsverft i byen (Harland & Wollf).
For å komme til Glasgow tok jeg ferge og tog. Den siste biten av togturen foregikk på en elektrisifisert bane ellers var alle tog jeg kjørte med drevet med diesellokemotiv. Nesten alle tog jeg har brukt har vært moderne og fine. Glasgow er den største byen i Skottland.
Reiste senere nord gjennom høilandet til Inverness. Her var jeg innom Lock Ness og Invergordon. Høilandet kan likne litt på Norge men er viere og uten høye fjell. Alle husene er av stein.
I Inverness var jeg innom en øy hvor det var veldig store trær. Det var både Duglasgran og noen kjempestore tuiaer eller sypresser.
Siste plassen jeg besøkte var Edinburg. Her var jeg innom en gammel bydel som lå under nåværende bebyggelse, Mary Kings Close, var delen jeg besøkte.
Jeg reiste hjem med fly sammen med et stort reiseselskap fra "Nytt og nyttig"

Informasjon på reisen

Når man er ute å reise på Interrail trenger man informasjon. På denne reisen til Italia har det vært stor forskjell på disse tjenestene fra by til by. Fra veldig god turistinformasjon i byen Bari. Her ligger en god informasjonskiosk rett utenfor jernbanestasjonen, til ganske vanskelig å få noen informasjon i det hele i byen Reggio de Calabria. Her virket det som de ansatte i informasjonskiosken til Trainitalia synes de vokste ovenfor sine arbeidskolegaer når de ristet på hode når jeg spurte om det fantes et hotell i nærheten. Nå er det jo ikke uvanlig at tilnærmet monopolbedrifter er forsiktige med hotellvalg for reisende. Dette kan jo være konkurransevridende. Trainitalia er også sparsomme med å nevne at det kanskje finnes selskaper som konkurrerer med dem. Jeg spurte på Campo Mar Stasjonen i Firenze om det gikk tog nordover til Tyskland. I flg dem gikk det bare nattog den veien. Men da jeg tok kontakt med slektninger i Norditalia anbefalte de å sjekk Deutche Bahn. Det viste seg at de hadde flere tog hver dag nordover. Nå får man jo mye hjelp og informasjon av medreisende. Dette er både koselig og nødvendig.

Sassi og Trulli

Sassi er uthugde huler i fjellet i landsdelen Basilicata langt sør i Italia. Disse hulene startet man å hugge ut så langt tilbake som for 7000 år siden. Senere er det blitt kombinasjoner av huler og påbygde steinhus utenfor hulen. I gamle dager var det fattige mennesker som budde i disse uthugde boligene. Det var mye alvorlige sykdommer i områdene.
Jeg reiste til byen Matera for å se disse hulene. For å komme dit tok jeg den smalsporede jernbanen som selskapet Ferrovie Appulo Lucane driver med utgangspunkt i byen Bari. Lang linjen så jeg også små steinhus, de såkalte trulli. Dette er små runde steinhus bygd uten bindemiddel. Flest slike finner man lenger sør, rundt byen Alberobello.

På reise med cøliaki

Det er noen praktiske problem å ikke tåle gluten når du er ute på tur. Denne gang var jeg i Italia. Der har de masse god mat som pasta og pizza jeg må holde meg vekk fra. For å si om problemet når jeg skal spise har jeg hentet ut Norges Cøliakiforenings, matråd på reisen - på forskjellige språk fra nettet (http://www.ncf.no/) Dessverre er denne oppskriften svært omstendlig, derfor har jeg skrevet ut bare 1. avsnitt fra oppskriftene. Dette synes å gi god nok informasjon til de spisestedene jeg besøker. Skal hele oppskriften brukes er den vel best egnet hvis du skal ligge på et sted i lang tid.
Produkter uten gluten fås i Italia lettest i apotek "Farmacia", tror jeg. I Tyskland bør man oppsøke en helsekostforretning f.eks Vitalia.

Energi

Når man reiser rundt med tog har man god tid til å følge med på om det skjer endringer rundt bruk av energi i andre land. I Italia synes det ikke å hende så mye, jeg så noen vindmøller og ett sted så jeg et anlegg for solfangere. Ellers la jeg merke til at i de bratte og eldgamle gatene i byen Assisi ble det lagt ned grove isolerte vannrør, sannsynligvis for å koble området til et fjernvarmeanlegg.
I Tyskland, sør i landet så jeg et kjempestort anlegg med solfangere. Ellers er det mange vindmøller å se opp mot danskegrensa. Noe som ikke var så positivt var at jeg på fjernsyn så at de utvidet områder for uttak av brunkull nær München.

Klesdrakt i Italia.

Italienerne er pene i tøyet. Voksne menn bruker svært ofte dress. Nå i mars er det vinter og vinterklær brukes.

Tur til Italia 2011

Var på tur til Italia i mars 2011. Jeg hadde tidligere ikke vært sør i Italia. Jeg ønsket å se Roma, de kuperte landskapene rundt Firenze, samt noe av den sørlige delen av landet. Jeg reiste med fly til Milano. Etter besøk hos slektninger i Verona la jeg i vei med toget sørover til Firenze og Roma. En slektning hadde bestillt hotell i Roma for meg. Dette lå ved plassen Campo de Fiori, nær til mange av severdighetene.

Ferden gikk så sørover på vestsiden av landet til byen Reggio di Calabria, så videre rundt "støvelen" til havnebyen Taranto og opp til Bari på østsiden. Det var vårlig her i sør, med appelsiner på buskene og epletrærne stod allerede med fine blomster. En ulempe var at få snakket engelsk her. Jeg tok en avstikker til byen Matera, en by hvor husene fra begynnelsen var hugget inn i berget. Videre mot nord mot byen Ancona, her var det mange anlegg for turisme. Neste stopp var byen Assisi, byen hvor blant annet Frans av Assisi kom fra. Var å så freskene i den underste kirken i Basilica di San Francesco. I Italia feired de 150-årsdagen for rikets samling, men det var ikke som hjemme på 17.mai.

Etter overnatting hos slektningene i Veriona gikk ferden så hjem med toget.