The xhiro i Albania

Uttales som norsk giro. Dette gjelder spaserturer som albanere gjør i bestemte gater. Turen starter kl 18, og man går fram og tilbake, ser på andre spaserende og slår av en prat. Jeg var så heldig å se fenomenet i byen Elbasan. Her gikk man i gata som går fra bussstoppen til stadion. Gatestumpen foran hotell Skampa var stengt for biltrafikk og det var satt ut krakker. På motsatt side fra hotellet ligger den gamle bymuren fra Ottomansk periode (bildet)

Balkanhalvøya/reise hjem - komunikasjon - forskjell på skandinaver

Når man reiser rundt alene med ryggesekk, dessuten er pensjonist og ikke kan andre språk enn noe engelsk, trenger man stadig hjelp for å kjøpe billetter, handle, finne fram mv. Dessuten er det moro å snakke med mennesker fra andre steder. På denne turen har jeg snakket med en rekke personer. Sistemann var en svenske i Gøteborg. Jeg rakk å spise middag i byen mens jeg ventet på bussen til Oslo. Jeg kom inn i restauranten som var full. Ved et bord satt en kar alene, og jeg spurte om jeg kunne sette meg ved bordet hans. Dette var en trivelig kar som hadde vært på bokmessen som var i byen da. Han hadde en historie om forskjeller på skandinaver.
På møte med nordiske medlemmer kommer islendinger og finner 10 minutter før møtestart. 2 minutter før møtestart kom svensken. Han beklaget at han kom sent. 2 minutter etter startiden kom normannen og setter seg ned som om alt var som det skulle være. 15 minutter for sent kommer dansken. Han er da klar til å lede møtet.

Balkanhalvøya - valuta

Når du reiser i så mange land som jeg gjorde denne gangen blir det lett vansker med forskjellige valutaer. På denne reisen brukte Hellas, Kosovo og Montenegro Euro (€)
Bosnia bruker mark (MK). Denne er så og si knyttet til € med fast vekslingskurs 1 € = 1,96 KM.
Albania bruker Lek. Valutaen kan bare veksles innen Albania, kurs 1 Nkr = ca 15 Lek
Makedonia bruker Denar (MKD) kurs 100 Nkr = 12,5 € = 775 MKD
Ungarn bruker forinter (HUF) kurs, kjøp 100 Nkr = 2750 HUF, sak/bruk 100 Nkr = 3375 HUF

Balkanhalvøya - busser og sjåfører

På Balkan er sjåføren bussens ubestritte sjef. Han har gjerne med kona eller hele familien på turen. På større busser er det alltid hjelpemann. En passasjer, gjerne en ung pike får jobben med å fylle ut passasjerlister hvis en grense skal passeres, slik at passkontrollene går raskere. Tolleren kommer gjennom bussen, samler inn pass/legimitasjoner og ser deg an. Går så inn i sitt bur. Etter noen minutter blir stemplet pass tilbakelevert av alle passasjerene. De klapper deg på skuldera fordi du er normann, og er ikke sure fordi jeg kanskje forlenget stoppen ved grensepassereingen pga merarbeid med mitt pass.

Balkanhalvøya - væremåte.

Væremåten her er annerledes enn hjemme - 2 eks fra busser jeg brukte 21.09.
1) Podgorica - Nevesinje. 2 eldre menn, sannsynligvis serbere, hvor mannen i setet bak meg diskuterer med mannen over midtgangen så høylytt at jeg lurer på om de skal gjennoppta krigen på Balkan der og da. En annen gamling lenger framme i bussen kommer med rolige komentarer. Da vi kom til busstasjonen i Nevesinje vil mannen i setet bak hjelpe meg med å finne ut når buss går videre til Mostar. Han kan ikke noe språk som jeg skjønner så i virkeligheten krongler han det til for skolejenta Saras forsøk på tolking mellom meg og damen informasjonskjosken.
2) Nevesinje - Mostar. Høylytt politisk (tror jeg) diskusjon mellom sjåfør og en gamling som kom ut av skogen og gikk på bussen. Plutselig skriker sjåføren "Republika Srpska" og peker på et flagg i veikanten. Jeg forstår at vi er kommet det den serbiske del av Bosnia.
Statsinndelingen i Bosnia Herzegovina er vanskelig, jeg forstår det ennå ikke.

Balkanhalvøya - spising

Min dagrytme passer ikke helt inn her. Det går ut over matinntaket. Min glutenalergi forsterker problemet. Jeg hadde med meg grutenfritt brød og knekkebrød. Det er stille om morgenen. De fleste ser ut til å starte dagen med kaffe og vann, mens jeg vil ha en god frokost. Senere blir det i hovedsak servert kaffe, tykk svart kaffe. Jeg satset på et måltid midt på dagen som besto av kaffe, yoghurt, potetgull, sjokolade eller iskrem. Middag spises normalt etter at jeg har lagt meg. Det har likevel blitt en råd, sauemiddagen i Elbasan og fiskemiddagen i Mostar var skikkelig gode.

Budapest - pengeveksling - politikk og dens påvirkning på innbyggerne.

I Budapest var det iflg vekslekontoret krav om innveksling av 50 € pr dag. En ganske latterlig regel i våre kredittkorttider. Er vel et politisk valg for å holde utlendinger med lite penger ute. En annen effekt av slikt påbud er at det fører til stor forskjell på kjøps- og salgskurs for valuta. Jeg fikk 220 forinter pr € ved kjøp på vekslekontoret, men ved bruk var den ikke verdt mer enn 270 forinter pr €. En forskjell på nesten 23 %. En annen effekt er at det er mange som ønsker å tjene penger på å veksle. Disse vekslerne er ofte noen luringer som kan lure deg, dessuten er slik veksling ikke lovlig. Det er mange sivile politifolk som sjekker dette. Jeg ble sjekket, og det var ikke noe gøy.
Jeg kom også i hug uttalelser fra en medpassasjer på toget om Ungarns storhetstid, og summen av dette fikk meg til å tro at landet har en nasjonalistisk ledelse nå. Etter sjekking på nettet viser dette seg å holser stikk.

Balkanhalvøya - forurensing og arbeidsløshet.

For hele området sør for Sarajevo.
Det er mye søppel, særlig plast som flyter i elver og senkninger. Mange mangler arbeid. Det er mange som roter i søppel eller de har laget sin egen butikk hvor de selger sigaretter, landbruksvarer som frukt eller grønnsaker. Butikken er ofte bare ei kasse. Det er ellers vanlig å se gjetere ute på landet.
Det verste forutrensede området var oljesøl ved byen Ballsh i Albania. I tillegg til søl i et tjern var det mange rustne nikkepumper og oljetanker rundt i området. I flg internett foregår det oljeproduksjon her fremdeles.

Reise Hellas og Balkanhalvøya 2010

Turen varte fra 12.09 til 26.09. Den foregikk med fly fra Rygge til Athen. Her ble Akropolis besett, var også i Pireus. Pga togstreik ble det brukt buss, først til Tirana i Albania og derfra over til Makedonia. Så gjennom Kosovo og Montenegro til Bosnia. Innbyggerne i Tirana er de mest hjelpsomme man kan tenke seg. Det er spesiellt å reise med buss i Albania. Det er minibusser som er private, og de venter til bussen er full før reisen starter. Ellers virker det som albanerne i dag bestreber seg i å kvitte seg med minner fra Hoxa-tiden. Landene på Balkanhalvøya har store utfordringer når det gjelder forurensing. Når det gjelder Kosovo driver de et storstilt utbyggingsprogram av veier og industrilokaler. I Bosnia likte jeg Sarajevo langt bedre enn Mostar. Der var det for mange turister.

Fra Sarajevo tok jeg tog, Interrail om Budapest, Dresden, København og Gøteborg til Oslo. Traff og snakket med mange mennester på turen. Det ble litt mange land å forholde seg til, men en interressant tur.